Den altomfattende katastrofen

Jeg har stresset med julegaver de siste ukene. Virkelig presset meg selv. Alle gavene er hjemmelaget i år, og slikt tar tid. Fristen for å sende julegavene er 16. desember, og jeg har brukt hele dagen på å bli ferdig, så gavene er klare til å bli sendt i morgen. Jeg har distansert meg fra alt annet, fordi jeg måtte rekke å bli ferdig.

Jeg var midt i klippingen og limingen, da virkeligheten innhentet meg. Jeg brøt sammen i krampegråt, og klarte ikke å stoppe hulkingen. Jeg tenkte på alle de rammede - og alle de pårørte. Hverdagen deres. Alle utfordringene. Marerittene og håpløsheten. Det er ikke bare å ta seg selv i nakken og gå på skolen; gå på jobb; når du vet hva som venter deg når du kommer hjem. Det er ikke bare å smile når tårene presser på.

Dette har gått for langt. Vi skal ikke måtte sitte her og gjennomgå alt dette vonde. Vi savner. Lengter. Drømmer. Håper. Nå må regjeringen VÅKNE og gjøre noe for folket sitt! Forventer de virkelig at vi skal feire julen som vi pleide? Det er SYKT at vi må henvende oss til utlandet for å komme gjennom dette!

Jeg sitter her og rister på hodet. Tørker tårene som ikke vil slutte å trille nedover kinnene. Berlinerkransene kommer ikke til å smake det samme i år. Det blir ingen meierismørstekte grønnsaker til steika på julaften. Vi må passe på å gi hverandre den støtten vi så sårt trenger. Jeg kan nemlig ikke fatte at mitt vakre folk; i dette vakre landet, ikke har det smøret de trenger. Hvorfor oss? Jeg kan ikke svare på det. Men mine tanker er hos alle dere som trenger det. Løsningene sirkler rundt hodet mitt, men det er desverre ikke noe jeg kan gjøre med. Dette skulle de hatt en beredskapsplan for. Bedre føre var, sier jeg bare. Nå har vi i det minste levd og lært, så det burde ikke skje til neste år.

Gud være med dere.

...Kom tilbake... </3

HCHF - HFE!

High Carb, High Fat - High Friggin' Everything! I eat it all!

(Kilde: patrikleanderson.blogg.se)

...Flere der ute som ikke ser behovet for å sverge til alt de lærde strides om? Altså, har du noen, og da mener jeg mange(!), kilo ekstra, så kan det være greit å roe ned på potetgullkverna en liten stund, men ellers ser jeg ikke helt poenget. Jeg ser så mange vakre mennesker, perfekte som de er, stresse rundt med lavkalorisnackbarer i den ene hånda, Voss-vann til 250.000,- i den andre og Pradavesken full av druer og spisemodne avokadoer. De er som Duracellkaniner på de evige tredemøller som aldri stanser, i håp om å bli sunne en vakker dag. Og det er akkurat DER mener jeg hovedproblemet ligger!

Du trenger ikke spise gress og rawfood og uristede, usaltede, ubehandlede peanøtter og tørkede yogibær eller hva det nå heter, for å være sunn. Jeg vil tippe at denne dietten vil sende første og beste kvinnfolk inn på Åsgård når Tante Rød melder sin ankomst. Sjokoladesuget for jenter flest i den perioden er like beregnelig og forventet som regntiden er i Brasil. Det kommer uansett om du vil eller ikke og det nytter ikke kjempe i mot, for det er ingenting du egentlig kan gjøre med det. Hopp i bilen, kjør til nærmeste kiosk eller Rema 1000, kjøp en 200 grams plate med Melkesjokolade, en pose Sour Cream and Onion potetgull og en god halvannenliter med go', gammaldags Coca Cola. Parker bilen i sofaen foran favorittchick-flick-filmen din og syt over hvor vondt det gjør i eggstokker og livmor. Fordi det er bare den ene uka.

Denne karen er sikkert på vei hjem med denne fancy sofabilen til kjæresten sin som har mensen. 

Hvis ikke, er det bare veldig, veldig trist og rart. 

(Kilde: funbull.com)

Resten av måneden kan du spise brød, pasta, couscous, rundstykker eller ciabatta eller hva du enn foretrekker, kos deg med smør og saus og ost og pålegg og alt annet snadder, SÅ LENGE DU KOMMER DEG OPP AV SOFAEN IGJEN. Én ting til: du kan nemlig spise akkurat hva du vil, så lenge det er med moderasjon. Og for all del, sleng gjerne på frukt og grønt og gress og yogibær, men ikke tving deg selv til å slutte med det du syns er godt. Du kommer ikke til å like å være sunn hvis du nekter deg selv litt kos en gang i blant. Og hva er egentlig vitsen med å være sunn da?

Sexy Mother Pucker

Er noe jeg har veldig lyst på.

De som har sett "Hvordan se bra ut naken" med Gok, har kanskje fått med seg at de tester en hel haug produkter i hvert program. 100 jenter deles i fire grupper. Hver gruppe får tildelt hver sin variant av et produkt. De tester alt fra selvbruning og hårkurer, til lipglosser og celulittkremer. Jeg har en lei tendens til å skrive ned alle testvinnerne. Én av disse var da Sexy Mother Pucker. Og jeg vil ha sånn! Får aldri somla meg til å kjøpe når jeg HAR penger, og husker alltid på det når jeg er blakk. Det gjelder forsåvidt også alt annet jeg har lyst på.

 (Kilde: Wedding Come True)

Her er et annet produkt fra Soap & Glory som jeg ønsker meg. Skrubbesak som er valgt av folket. Vil haaaa! Hvis noen føler for å kjøpe det til meg, blir jeg ikke bare glad, men da kan jeg også blogge om hvordan produktet var!

Ellers har jeg veldig lyst på denne. Håper den kommer i hus om ikke lenge, så jeg kan sette i gang med syinga så fort som mulig. Jeg vil sy, for pokker.

Slik vil jeg også ha. Så kan jeg male ubegrenset!

Det er generelt mye jeg har lyst på, og har mange planer om hvordan jeg skal få råd til det. Men i første omgang kan jeg prøve å få kjøpt meg en Sexy Mother Pucker.

De daglige gjøremål

Suger.

Jeg er en person som er veldig glad i å ha det ryddig og rent rundt meg, men er desverre samtidig en person som hater å rydde og vaske. Det er helt greit hvis det bare er litt småpjusk her og der, men når man er mye alene med en liten baby, tre hunder og en katt som røyter to kattunger per dag, så er det ikke like enkelt. Mannen i huset har vært på elgjakt i nærmere 100 år, og er nå på kurs i Ski, så det har blitt mye ansvar på meg. Og selvom jeg visste det, så er det FORTSATT kjipt. Jeg kan ikke planlegge stort, alt avhenger av ungen.

"Jeg har det også slik eller og du ser ikke meg klage!", "Du har valgt det selv!" eller "Slutt å klag!" kommer sikkert noen av dere til å tenke eller si, men det er et herlig privilegie jeg har og jeg skal benytte meg av det så mye jeg vil hvis jeg føler det hjelper. Jeg må få lov til å uttrykke misnøye. Hva som er så forferdelig med å si at man er sliten eller ikke liker å gjøre visse ting, har jeg ennå ikke forstått. Det er vel fortsatt tabu å være sliten eller lei. Og uhørt at man skal innrømme det OFFENTLIG. Oooooh!

(Kilde: Coolchaser)

Vel! Ikke pokker om jeg skal ta hensyn til andre hvis det ikke utgjør noen skade for dem. Det er harmløst, uansett om jeg skriver det her eller på FB, hvisker det til venner eller roper det ut fra en fjelltopp.

Skulle jeg derimot kritisere noen ved navn eller beskrivelse av utseende, spesifisere hva det gjelder så personen(e) blir gjenkjent, DA er det lov å si til meg at jeg må ta meg sammen. Men so far, so good. Det gir meg ingenting, så det lar jeg være.

Uansett hvor nitrist det er å måtte ta i et kjempetak hjemme, så må det gjøres en gang i blant. Nå er alt skittentøy sortert, to klesvasker brettet og én satt på. Oppvasken har jeg tilgode å ta ut av maskinen, og sette inn ny. Stua må ryddes og støvesuges, samme med kjøkkenet.

Sånn blir det raskt hvis du velger å ikke gjøre noe hjemme. (Kilde: izismile)

Alt dette hadde vært sååå mye enklere hvis min kjære hadde vært hjemme. Gleder meg til han kommer i morgen. Jeg skal få gjort så mye som mulig for å være hyggelig, men legger IKKE skjul på at jeg gjerne deler litt med han. Fysj og skam, hvordan kan jeg siii noe slikt? Vel. Det er enkelt. Vi er to i forholdet og bør være to om alt som inngår i det. Enkelt og greit.

Værsågod, ballen er din: Kritiser!

Hjemmeværende mødre...

...som foretrekker å være hjemme til ungen er omså 5 år, er enten usannsynlig tålmodige eller spik spenna gærne.
Niillas er 8 måneder nå og jeg går på veggen. Ikke at jeg IKKE vil være sammen med han, men fy pokker det er tungt! Spesielt når han ikke vil sove. Når han er syk. Når han ikke vil spise eller bli skiftet på.
Han er en energibunt uten like, og jeg klarer ikke matche overskuddet hans. I wish I could.

Klokka er snart 3 på natta og "Drømmehagen" går på repeat på TV'n. For å fange oppmerksomheten hans er lyden satt til en uendellion desibel - det kjennes hvertfall sånn ut. Hodet hopper ufrivillig i takt med all plinky-plonkmusikken. 
Hinkel Pinkel vil ikke sove, Hopsy Daisy er et surrehue med ADHD, Makka Pakka går nok på makka og Tomlingene er Dumlingene. Men det er greit nok.

Niillas står ved siden av meg nå og gråter. Helt rød rundt øya og klar for senga. Men jeg tar ingen sjanser, han skal få leke og herje til han sovner av seg selv. Jeg orker ikke legge meg i håp om å få sove, for så å stå opp igjen 10 min senere helt kokkelimonke av søvnløshet.

Hvis noen melder seg frivillig til å ta han noen timer/dager, så begynner jeg å grine av glede.
...Tenk å kunne legge seg i senga UTEN å være full av bekymringer om å ikke få sove... Akk ja, på tide å slutte og drømme. Virkeligheten kaller. Jeg trodde det skulle være omvendt kl. 03.00?

Skriver go' natt selvom det høyst sannsynlig ikke er tilfelle for min del. Og det er ikke noe "ingen er glad i meg"-snakk, det er bare sånn.

God natt, for faen.

Auauauauauauauauauauau!

Fotball er gøy! 

Det vil si amatørfotballaget jeg er så heldig å få være med på, gjør fotball ubeskrivelig morsomt! Jeg får lov til å bomme på ballen, treffe alt annet enn ballen (inkl. skinnlegger og vegger), bomme på åpent mål, bomme på mål selvom keeper ikke følger med, bruke hands og innkast akkurat som det passer meg, pluss diverse andre gult-og rødt kortverdige ting, UTEN å høre: 
"Åååååå! Du suger!"
"Skjerp deg! Ta det mer seriøst!"
"Herregud, klarer du ikke score på åpent mål???"
"Treff ballen, jævla retard!"

..Slike ting. :) De blir ikke sure eller irriterte om andre trenger drikke- eller røykepause. Og det gjør det gøy. Jeg både får og gir skryt over en lav sko, fordi vi fortjener det! Vi gjør vårt beste i over to timer, noen ganger tre! Og vi scorer! Vi har begynt å drible! Vi sentrer til hverandre! Dette er ekte lagspill, og vi oppmuntrer og skryter av de andre på laget for alt vi får til og prøver på.

Jeg er såå stolt av jentene mine. For det er det de er. Jeg har aldri følt meg så MED på noe. Denne gjengen får opp humøret mitt, de gir meg magemuskler etter alle latterkramper og timer med humring av dårlige og gode vitser og poenger. Dette sinnsyke, fantastiske fotballaget makes my day og jeg gleder meg alltid til å spille med dem!

...You guys :'D

Men til overskriftens opprinnelse. I går på en fantastisk trening, skulle jeg forsøke å enten stoppe eller drible ballen, evt. både og, men jeg endte i allefall OPPÅ ballen, hvor jeg balanserte et par nanosekunder, før jeg i ubeskrivelig slow motion rullet rundt som en eller annen dvask wannabe stuntwoman. Noen tok ballen mens jeg ble liggende på kunstgresset med latterkrampe. Uten skam, vel og merke. Det trengs ikke med den gjengen. I går kveld var jeg sikker på at jeg hadde strekt noe, muskel eller sene eller noe. Men nei. I dag har jeg kjempevondt i ryggen og strålinger ned i venstre ben. Tror kanskje jeg har slått opp prolapsen min, så skal få somlet meg til å ringe legen.

Uansett var det verdt det :D

Hurra for meg som fyller mitt år!

Og mitt år er 24. Jeg liker det. Tipper jeg er en av ekstremt få som ikke kommer til å føle at livet er over når jeg fyller de O, så store 30. Nå har jeg fått hjelp av verdens mest fantastiske nabo. Ánne Káre er en man elsker. Rett og slett.

Og som dere ser, kan dere nå feire bursdag på Mudo! Kilde: mudo.no

Nå er det meste av snacks klargjort. 40 pizzasnurrer er laget. Fem av dem er spist. Oppvaska tatt, stua ryddig og ren, kjøkkenet ryddig og rent, gangen er ryddig og litt ren, badet er straks både og. De tre kakene June og jeg bakte i går er klare til å skjæres og fortæres.

Nå mangler det bare at JEG blir ryddig og ren. Hadde store planer om å sette ruller i håret for å få flotte krøller, men det kan jeg nok bare drite i.

Gleder meg masse til denne dagen!

Brownies og gardiner...

Hm. Ja. Det var jo dette jeg IKKE skulle skrive om. Unntaket var hvis jeg skulle lage og kjøpe.
Vel, i dag skal jeg lage Brownies. Grunnen til at jeg skriver Brownies med stor B, er at det er verdens beste Brownies. Kort fortalt, så har de 600 gram kokesjokolade og 600 gram sukker i seg. Pluss åtte egg og 300 gram smør. 200 gram valnøtter. Også var det litt mel og bakepulver, da. Omnomnom!

Og angående gardinene, så vurderer jeg ikke å kjøpe nye, men henge opp noen andre. Høsten har ankommet og jeg syns lilla passer bedre. Så tenkte å finne frem fjorårets gardiner, kjøpe inn noen lilla lys og slenge opp det lilla bildet jeg har malt.

God ide? Ja, selvfølgelig!

Ellers skal alt annet også gjøres i dag. Jeg må støvtørke, vaske badet, rydde gangen og soverommet, bake tre kaker, en milliard piroger og sy ferdig kjolen min som jeg skal bruke i morgen. Hm. Interessant. 

Og som jeg skrev på FB; hvis noen av hvilken som helst grunn bestemmer seg for å gi meg gave, så ønsker jeg meg gavekort hos Essens Spa i Alta/Tromsø! Og man trenger ikke kjøpe gavekort for mange hundre kroner! 50,- eller 100,- er finfint, så kan jeg samle opp og ta en heeerrrrrrlich behandling! 

Nei, jeg får nesten sette igang. Ha en flott morgen!

Fra 0 til 100 på 24 år.

Snart er det kickoff for bursdagsfeiring.
Først er det kakespising og senere blir det fest med gode venner og vin og slikt. Problemet er at før denne episke begivenheten kan finne sted, så må jeg rydde. Rydde, vaske, sortere, organisere, handle, bake.

...Dette er IKKE meg...

DETTE er meg!

Skyt meg.

Jeg syns alle burde ha personlige assistenter som hjelper til når det trengs mest. Dette sies med min nøkterne, jordnære stemme, ikke fjortisstemmen som syns alle lissom burde ha Gucci på en måte, lissom.
Og jeg snakker ikke om au pairer fra Russland eller en eller annen chica fra Spania som du ser på 'Desperate Housewifes'. Jeg snakker om husnisser som får alt til å bli pent, rent og ryddig. Husnisser som syns det er lett å lage gulrotkaker og ostekaker og piroger. Som rydder etter seg, viser at de finnes, men ikke gjør noe ut av seg. Som ikke bitcher om lønnsforhøyelse eller arbeidsforhold. Husnisser som vanligvis ville tatt tingene du trenger mest og gjemt dem, og så når du leter på det samme stedet du har lett ørtentusen ganger før, har de lagt tingene tilbake, akkurat hvor du visste de var.

Disse husnissene har SÅ mye potensiale! Gi dem en sjanse og de kan kanskje utrette mirakler. Og kaker. Det er ihvertfall det jeg liker å tro.
Imellomtiden blir jeg pent nødt til å rydde selv. Vaske og bake selv. Jeg har fått det til før, og skal sikkert klare det igjen. Jeg har for mange planer, for mye å gjøre og altfor lite tid til å gjøre det på. Om skitne sokker og mel ligger over alt, ja da får jeg bare skjenke vennene mine ekstra fort!

I første omgang er det iallefall rydding og handling som må gjøres. Ønsk meg lykke til og tillykke med dagen. Eller ikke.


Hater å rydde.

"Hallo!? Ja, du! Ja, jeg snakker til deg!"

Hvor vanskelig er det egentlig å gi et svar når noen stiller deg et spørsmål? Jeg kan være enig i at hjernekverna hadde starta hvis jeg hadde fått spørsmål om svarte hull og gammastråler, men spørsmålene jeg snakker om er slike som:
Har du sovet godt?
Har du spist frokost?
Vil du ha hjelp?
Kan vi snakke sammen?
Kan du svare?
Er du dum eller døv?

Altså, helt enkle "ja/nei"-spørsmål. Det er ikke nødvendig å ha bachelor i psykologi eller filosofi for å svare på disse. Er tilfellet at du ikke kan svare uten, så gå vekk.
Det er ikke kult å late som om du er døv hvis du ikke er det. Det er frekt ovenfor de som faktisk ikke hører like godt som de fleste av oss, og setter deg i et svært dårlig lys. Det er heller ikke kult å leke dum, da det er frekt ovenfor de fleste av oss. Så hvis du har problemer med å svare på spørsmålene ovenfor, og IKKE er dum eller døv, ta deg sammen! Evt. kan du stikke en strikkepinne inn i øret og rote rundt, så er det relativt legitimt at du sikler og ikke vet hva du skal si. Men igjen, da er du ganske dum i utgangspunktet.

Så:
Stiller jeg deg et spørsmål som ikke krever at du har mangeårig universitetsutdannelse, og du ikke svarer, ikke bli forbauset om jeg sparker deg i skinnleggen eller forlater deg. Eller både og.

Ha en fin dag! ^^

Pølse, pils og porno

Per, Pål og lille Espen Askeladd skulle til Seters for å gjøre seg fete på pølse, pils og porno. På vei over en bro møtte de tre bukker som heter Bruse hele gjengen, som kranglet med et troll om hvem som var størst, og hvem som skulle ta hvem. Brødrene foreslo Stein, saks, papir for bukkene og trollet, for å løse problemet. Og hvis ikke det fungerte, kunne de jo alltids måle penisene sine. De hadde et stort gilde i vente så de ville ikke kaste bort mer tid på bukker og troll.

Sju mil etter broen møtte de på en artig liten kar som het Ludvig. Han så ut som et forvokst, alkoholisert pinnsvin med ryggsekk og tursko, og så ille nervøs ut. Hatten blåste til stadighet vekk, og skjerfet la seg alltid over øynene hans, så han ikke kunne se hvor han gikk. 

Han utbrøt hest "Å, huffameg!" før han ramlet overende, rett foran føttene til Per, Pål og lille Espen Askeladd. De lurte på hvor han var på vei, og han svarte at han skulle til et sted langt, langt borte som het Flåklypa for å sabotere et billøp som skulle finne sted om noen uker. Han fortalte også at han var redd for å bli tatt på fersken, så han hadde leid inn noen karer hvis det ble for ille. Han spurte hvor guttene hadde tenkt seg, og da fortalte de med store øyne om Seters hvor de skulle gjøre seg fete på pølse, pils og porno. Ludvig så redd ut. 
"Æ'kke det fa'lig det 'a?!" 
"Neida", sa guttene og lo litt mens de klasket seg på lårene. "Bli med da vel, du er jo mannfolk du med!" 
Ludvig tenkte seg om. Han hadde jo leid inn de karene som kunne gjøre arbeidet for han... Han bestemte seg for å bli med, og vagget etter de tre guttene. 

Da de hadde gått langt om lenge, og lenger enn langt møtte de ei gammal krok som sto fast med nesa i en stubbe. Da reisefølget kom frem, satte kona i med å jamre og bære seg, om at hun ikke hadde smakt en matbit på så og så lenge. Per og Pål begynte å flire rått, mens de kneppet opp buksene sine, og sa at den gamle kroken skulle få noe å smake på. Lille Espen Askeladd avbrøt raskt med å si at de kunne komme forsent til åpningsfilmen, og det ville jo verken Per eller Pål, så de kneppet igjen buksene sine, og ga den gamle kona et klaps på baken før de gikk videre.

De fire kom til en by hvor det var en stor parade, en slags fest, og høydepunktet så ut til å være en slags desillusjonert, halvfet, naken kar som så ut til å tro han var konge. Han hadde krone på hodet i allefall. Men folket som sto på siden av paraden, lo av ham. Per og Pål mente de lo av den lille tissen hans, og begynte å kneppe opp buksene sine for å vise folket de skikkelige sakene! Ludvig tok av bukseseler, sko og sokker, og nynnet hest på "You can leave your hat on". Lille Espen Askeladd spurte hvem den nakne karen var, og folk svarte han var keiseren i byen, og viste frem den nye kleskolleksjonen sin. Lille Espen Askeladd løp bort til Per, Pål og Ludvig og fortalte dem om keiserens nye klær, og de mente alle at keiseren burde bli med til Seters. Fet var han jo allerede, men med stilen sin passet han jo inn ellers! Da paraden var overstått, dro guttene til slottet og ba om å få snakket med keiseren. De la frem saken sin for den nakne, fete mannen, og han svarte med engstelse for hva folket ville synes om at keiseren deres dro til Seters for å gjøre seg fetere på pølse, pils og porno. Guttene blunket til hverandre og klappet keiseren på skulderen og sa at han ikke kunne drite seg mer ut etter den pinlige paraden, så det var bare å kjøre på! Keiseren fikk på seg skinnvest og tennissokker, og de gikk avgårde. 

Etter noen dagers vandring, kom de til en skog. De syntes den så skummel ut, men visste at ikke fantes noen annen vei til Seters. I det de satte føttene innenfor skogsgrensa, kom det et digert, rasende troll løpende mot dem! Han brølte alt han kunne, og keiseren tisset på seg. Ludvig fikk snublet seg bak en sten, og Per og Pål kneppet som vanlig opp buksene sine. Bare lille Espen Askeladd sto uredd igjen, og trollet brølte ekstra høyt inn i øret hans. 
"Det er så deilig når du visker og puster i øret mitt, pus.", sa lille Espen Askeladd. 
Dette gjorde det store trollet forbanna, og han skrek at han skulle drepe dem alle sammen. Keiseren besvimte, og Ludvig kom med et stille "Åhuffameg!" bak steinen. Per og Pål dro ned buksene og viste frem penisene sine for å skremme trollet. Trollet fikk øye på de bittesmå tissetassene, og tok til å gapskratte så han nesten trillet overende. Per og Pål hadde aldri fått denne reaksjonen før, og ble målløse der de sto med buksene på knærne. Trollet ventet på at lille Espen Askeladd skulle ta frem morostaven sin også, men det gjorde han ikke. I stedet stirret han på trollet, med hendene i siden, og med et lurt smil om kjeften. Trollet likte det ikke. 
"Skal du ikke gjøre som brødrene dine og vifte med pekken?!" sa trollet og lo igjen. 
"Jeg har kanskje liten tiss, men jeg har mye større baller!" sa lille Espen Askeladd og flirte. Trollet ble forskrekket, og denne gangen var det Per og Pål som lo. 
"Hva er det for noe tull?!" sa det stygge trollet.
"Jeg kan i allefall sprute MYE mer enn deg!" svarte Espen Askeladd. "Om vi får sove i skogen din i natt, skal jeg vise deg i morgen tidlig! Og hvis jeg KAN sprute mer enn deg, skal vi få lov til å gå gjennom uten at du rører oss!" 
Trollet syntes dette hørtes storartet ut, og gikk med på forslaget. Han gledet seg til å kverke den veslevoksne guttevalpen. Da natten kom, lagde følget grøt i massevis, og Espen Askeladd festet et sugerør under penisen sin som var festet til en slange, som endte oppi grøtkjelen. Da morgenen kom, begynte tvekampen. Per og Pål så at trollet holdt på å komme, og da blåste de grøt gjennom slangen, og det sprutet ut gjennom sugerøret! Trollet kom vel og lenge, men da han var ferdig, satt lille Espen Askeladd og tømte den fortsatt halvfulle grøtkjelen.Trollet kunne ikke tro sine egne øyne, og fra den dagen av fikk han så store komplekser at han solgte fjellet sitt til FeFo, kjøpte seg sportsbil og flyttet til byen hvor alle de andre inkompetente tullingene bodde. Keiseren, Ludvig, Per, Pål og lille Espen Askeladd trasket fornøyd gjennom skogen. 

Mange mil senere kom de til en landsby, og alle innbyggerene der så forferdelig bedrøvede ut. Per trodde at mannfolka der ikke fikk seg noe fra kjerringene sine, ble deprimerte og slo dem, og kvinnfolka ble deprimerte av julinga. Pål kneppet opp buksa si mens han så for seg alle glisene på kvinnfolka, idét lille Espen Askeladd leste på en plakat at kongen i landsbyen ville gi bort prinsessa og halve kongeriket om noen få ho til å holde kjeft i bare 5 min. Ludvig sa stille "Gått'a banen!" mens Pål kneppet buksene igjen og løp om kapp med Per opp til slottet. Keiseren og Lille Espen Askeladd ble nysgjerrige på hva brødrene hadde i tankene og trasket lystig etter. Da de kom opp til slottet, fikk de vite av kongen at dattera hans hadde kronisk munndiaré, og at han snart la seg inn på Blakstad Psykiatriske om ho ikke holdt kjeft snart. Lille Espen Askeladd lurte på hvorfor innbyggerne var triste, og da kunne kongen fortelle at da han hadde utlyst belønningen, hadde mannfolka i bygda, alle som én, forlatt kjerringer og unger uten å blunke engang for å vinne prinsessas gunst. Da ble kjerringene deprimerte, og mannfolka ble deprimerte da de ikke klarte oppgaven.

Per og Pål kom på utallige måter å få prinsessa til å både måpe og gape, så de ga hverandre en klapp på skuldra og blunket lurt før de kneppet opp og dro ned buksene sine. Men prinsessa var ikke imponert, og begynte å hyle og gape til sin far at han måtte finne på noe bedre enn to usle wienerpølser til hovedrett om ho skulle finnes interessert. Lille Espen Askeladd tenkte seg om. Han fortalte kongen om at de var på vei til Seters for gjøre seg fete på pølse, pils og porno, og at de kunne ta prinsessa med, så det ble stille på slottet. Kongen smilte lykkelig til Lille Espen Askeladd. Da ble prinsessa målløs før ho skrek: 
"HVA!? Det kommer ikke på tale! Nei, nei, nei!!!" 
Men Per og Pål husket fra Manshow at "nei" egentlig betydde "ja", og dro med seg prinsessa ut fra slottet. Lille Espen Askeladd fikk skjøtet på halve kongeriket og dro med seg keiseren som rullet seg en røyk og nynnet stille på "No blir det liv". Ludvig gikk siklende etter, mumlende for seg selv om at han likte jenter som spilte hard-to-get.

Forts. følger...