onsdag 14. september 2011

Fra 0 til 100 på 24 år.

Snart er det kickoff for bursdagsfeiring.
Først er det kakespising og senere blir det fest med gode venner og vin og slikt. Problemet er at før denne episke begivenheten kan finne sted, så må jeg rydde. Rydde, vaske, sortere, organisere, handle, bake.

...Dette er IKKE meg...

DETTE er meg!

Skyt meg.

Jeg syns alle burde ha personlige assistenter som hjelper til når det trengs mest. Dette sies med min nøkterne, jordnære stemme, ikke fjortisstemmen som syns alle lissom burde ha Gucci på en måte, lissom.
Og jeg snakker ikke om au pairer fra Russland eller en eller annen chica fra Spania som du ser på 'Desperate Housewifes'. Jeg snakker om husnisser som får alt til å bli pent, rent og ryddig. Husnisser som syns det er lett å lage gulrotkaker og ostekaker og piroger. Som rydder etter seg, viser at de finnes, men ikke gjør noe ut av seg. Som ikke bitcher om lønnsforhøyelse eller arbeidsforhold. Husnisser som vanligvis ville tatt tingene du trenger mest og gjemt dem, og så når du leter på det samme stedet du har lett ørtentusen ganger før, har de lagt tingene tilbake, akkurat hvor du visste de var.

Disse husnissene har SÅ mye potensiale! Gi dem en sjanse og de kan kanskje utrette mirakler. Og kaker. Det er ihvertfall det jeg liker å tro.
Imellomtiden blir jeg pent nødt til å rydde selv. Vaske og bake selv. Jeg har fått det til før, og skal sikkert klare det igjen. Jeg har for mange planer, for mye å gjøre og altfor lite tid til å gjøre det på. Om skitne sokker og mel ligger over alt, ja da får jeg bare skjenke vennene mine ekstra fort!

I første omgang er det iallefall rydding og handling som må gjøres. Ønsk meg lykke til og tillykke med dagen. Eller ikke.


Hater å rydde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar