"Hallo!? Ja, du! Ja, jeg snakker til deg!"

Hvor vanskelig er det egentlig å gi et svar når noen stiller deg et spørsmål? Jeg kan være enig i at hjernekverna hadde starta hvis jeg hadde fått spørsmål om svarte hull og gammastråler, men spørsmålene jeg snakker om er slike som:
Har du sovet godt?
Har du spist frokost?
Vil du ha hjelp?
Kan vi snakke sammen?
Kan du svare?
Er du dum eller døv?

Altså, helt enkle "ja/nei"-spørsmål. Det er ikke nødvendig å ha bachelor i psykologi eller filosofi for å svare på disse. Er tilfellet at du ikke kan svare uten, så gå vekk.
Det er ikke kult å late som om du er døv hvis du ikke er det. Det er frekt ovenfor de som faktisk ikke hører like godt som de fleste av oss, og setter deg i et svært dårlig lys. Det er heller ikke kult å leke dum, da det er frekt ovenfor de fleste av oss. Så hvis du har problemer med å svare på spørsmålene ovenfor, og IKKE er dum eller døv, ta deg sammen! Evt. kan du stikke en strikkepinne inn i øret og rote rundt, så er det relativt legitimt at du sikler og ikke vet hva du skal si. Men igjen, da er du ganske dum i utgangspunktet.

Så:
Stiller jeg deg et spørsmål som ikke krever at du har mangeårig universitetsutdannelse, og du ikke svarer, ikke bli forbauset om jeg sparker deg i skinnleggen eller forlater deg. Eller både og.

Ha en fin dag! ^^