Jeg er en person som er veldig glad i å ha det ryddig og rent rundt meg, men er desverre samtidig en person som hater å rydde og vaske. Det er helt greit hvis det bare er litt småpjusk her og der, men når man er mye alene med en liten baby, tre hunder og en katt som røyter to kattunger per dag, så er det ikke like enkelt. Mannen i huset har vært på elgjakt i nærmere 100 år, og er nå på kurs i Ski, så det har blitt mye ansvar på meg. Og selvom jeg visste det, så er det FORTSATT kjipt. Jeg kan ikke planlegge stort, alt avhenger av ungen.
"Jeg har det også slik eller og du ser ikke meg klage!", "Du har valgt det selv!" eller "Slutt å klag!" kommer sikkert noen av dere til å tenke eller si, men det er et herlig privilegie jeg har og jeg skal benytte meg av det så mye jeg vil hvis jeg føler det hjelper. Jeg må få lov til å uttrykke misnøye. Hva som er så forferdelig med å si at man er sliten eller ikke liker å gjøre visse ting, har jeg ennå ikke forstått. Det er vel fortsatt tabu å være sliten eller lei. Og uhørt at man skal innrømme det OFFENTLIG. Oooooh!
(Kilde: Coolchaser)
Vel! Ikke pokker om jeg skal ta hensyn til andre hvis det ikke utgjør noen skade for dem. Det er harmløst, uansett om jeg skriver det her eller på FB, hvisker det til venner eller roper det ut fra en fjelltopp.
Skulle jeg derimot kritisere noen ved navn eller beskrivelse av utseende, spesifisere hva det gjelder så personen(e) blir gjenkjent, DA er det lov å si til meg at jeg må ta meg sammen. Men so far, so good. Det gir meg ingenting, så det lar jeg være.
Uansett hvor nitrist det er å måtte ta i et kjempetak hjemme, så må det gjøres en gang i blant. Nå er alt skittentøy sortert, to klesvasker brettet og én satt på. Oppvasken har jeg tilgode å ta ut av maskinen, og sette inn ny. Stua må ryddes og støvesuges, samme med kjøkkenet.
Sånn blir det raskt hvis du velger å ikke gjøre noe hjemme. (Kilde: izismile)
Alt dette hadde vært sååå mye enklere hvis min kjære hadde vært hjemme. Gleder meg til han kommer i morgen. Jeg skal få gjort så mye som mulig for å være hyggelig, men legger IKKE skjul på at jeg gjerne deler litt med han. Fysj og skam, hvordan kan jeg siii noe slikt? Vel. Det er enkelt. Vi er to i forholdet og bør være to om alt som inngår i det. Enkelt og greit.
Værsågod, ballen er din: Kritiser!
Din BITCH ASS!!!! Tenk å snakke sånn om mannen din da, han som sliter så hardt!!! Og du kan ikke klage på at du er sliten småbarnsmor Tine, for det valgte du selv altså. Du vet like godt som meg at en kvinnes plass er hjemme og med sine barn, så ikke kom her og vær radikal og SLITEN!!!
SvarSlett