Proteinfabrikkens Fitness Pack

Jeg har nettopp begynt å trene igjen!

Har ikke trent siden mai i fjor og skal begynne på et selvpåfunnet opplegg jeg brukte i 2007. Opplegget var helt utrolig virkningsfullt for meg og jeg er så glad for at jeg har begynt med det igjen!

...Men det er en liten (eller stor!) vri - denne gangen har jeg veldig lyst til å bruke Proteinfabrikkens Fitness Pack og se hvilken forskjell det utgjør! Jeg har ikke urealistiske forventninger og tror at jeg skal bli helt biff etter 4 dager med trening, men jeg tror at jevnlig inntak av proteiner, sammen med et sunt kosthold (som jeg vil påstå at jeg har) og treningsprogrammet mitt, vil bygge opp utholdende muskler og sterke muskler, som definitivt vil gi meg selvtillit!

Jeg har lest dette om PF's Fitness Pack: "PF Chicks Fitness Pack Strawberry kommer bl.a. med 2 stk Diet Protein™, Diet Bar og viktige vitaminer og mineraler. Diet Protein™ har et høyt innhold av kalsium og er rik på viktige proteiner så vel som aminosyrer for hud, hår, negler og ikke minst muskler. Ønsker du å styrke kroppen, forbedre figuren eller ha kontroll over inntaket ditt så er Diet Protein et enkelt og effektivt produkt til daglig bruk som hjelper deg å nå dine mål."

Det må jo bare bli bra! ^^

 

Jeg kommer til å oppdatere en gang i uka hva jeg har gjort og hva jeg har brukt av PF's Fitness Pack for hver treningsøkt. Skal også prøve å være litt tøff og legge ut bilder. Ett bilde per uke - fra starten - for å kunne se utviklingen.

Dette blir kjempegøy! :D

xoxo

En lysende fremtid?

I det siste har det flagret møll ut av lommeboken min når jeg har åpnet den. (Metaforisk, altså. Jeg gidder ikke åpne lommeboka når jeg vet den er tom.) Så jeg la ut en del ting til salgs på Fjøsboka. Og til min store overraskelse, var det faktisk bildene mine (jeg har til og med malt dem selv!) som folk følte for å cyberknives om.

Jeg har alltid hatt en stor drøm, gigantisk i grunn, om å kunne leve av å selge egne malerier. Nå har jeg kanskje ikke kommet så langt, men det at folk gir uttrykk for at bildene jeg maler ikke er reinspikka møkk på lerret, det gjør meg veldig glad. Og en smule optimistisk.

Desverre herjer Jante-loven i hodet mitt, sammen med et par hjerneceller som koser seg i vakuum, og det gjør det vanskelig å ha troen på seg selv. Sikkert mange som kjenner seg igjen i det - Jante-loven og mistro, ikke hjerneceller i vakuum. Dette var definitivt noe jeg trengte, for jeg har blitt småforkjøla og kan dermed snyte Jante-loven ut med jevne mellomrom. Dermed er det mer plass til optimisme og troen på egne evner og talenter, og med tid og stunder, kanskje et par hjerneceller til.

Jeg har fått en vanvittig lyst til å masseprodusere malerier og vise verden hva jeg kan. Og kanskje, kanskje, kanskje får jeg solgt ett eller to eller tre. Kanskje fire. Jeg håper fem. Seks? Jeg tar ikke så altfor mye betalt, selvom jeg har hørt at kunstnere ikke skal underprise verkene sine. Ett sted må man jo begynne, og selvom noen av maleriene kanskje har tatt flere uker eller måneder å få ferdig, så ser ikke folk arbeidet bak, de ser bare resultatet, og anser derfor verdien som lavere enn den kanskje er. Det får så være.

To bilder har jeg solgt. Og det gjør meg stolt. Glad. Kjempeglad. Bare se! --->       : D
Legger ut bilder av maleriene som fikk nye eiere, og håper på en og annen tilbakemelding fra de to, kanskje tre leserne mine.

Dette bildet ble malt i 2009 og solgt for hele 250,- Str 60x60 cm og malt i blått og sølv.

Dette bildet venter ennå på ny eier. Ble også malt i 2009 og selges for hele 150,-! Str 30x40 og er malt i grønt og gull

Simle og Kalv ble malt i januar-februar 2009 og ble solgt for hele 700,-! Str 60x80 og er malt med akryl og pastell.

På tur til Slakteriet

..Og da snakker jeg ikke om min tidligere arbeidsplass. Idag har jeg nemlig vært på Helse Finnmarks "top notch" sykehus - nemlig Hammerfest Sykehus aka Slakteriet.

Jeg skulle bare sette inn en helt vanlig hormonspiral, men på grunn av en bestialsk, mannsjåvinistisk svinepels som syns det er helt på sin rette plass å kombinere kjente tyske torturmetoder á la Mengele med gynekologpraksis, så er det ikke lenger "bare" å sette inn spiral. Denne svinepelsen som engang hadde tittelen "Doktor", har nå heldigvis mistet jobben sin, men jeg sitter igjen med senskader både her og der. Mest her.

Da Doktor Svinepels har mistet jobben sin, så fant Slakteriet ut at de burde ansette en annen mannsjåvinistisk, selvopptatt narsissist med Hva-skal-vi-egentlig-med-kvinner?-Syndromet. Mer hardhendte,   og fiendtlig innstilte menn finner du bare i Afganistan, hos en liten gruppe som begynner på Al og slutter på Qaida.

Jeg gråter sjelden. Jeg mener selv at jeg tåler en del. Men i dag gråt jeg. Og hva gjør man når man ikke får vite hvilken lege man får før man møter opp dritnervøs hos resepsjonisten i 5. etasje på Gyn.Pol.? Ikke kan man bytte, for da forlenges ventetiden brått med 2-4 måneder. Jeg ville bare bli ferdig og satte meg på venterommet.

"Tjine Krisss Vikktååria Mattissen?"

Det tok litt tid før jeg skjønte at han spurte etter meg. Jeg spratt opp og tok han i hånden. Smilte småengstelig, men så høflig man kan klare å smile til noen som skal rote i lille frøken harepus.

Etter den særdeles pinlige avkledningen bak det teite, ubrukelige, grønne forhenget i et hjørne, spratt jeg opp i gynekologstolen som i seg selv minner om et torturredskap med de merkelige benholderne. Han begynte med sitt. Jeg kaldsvettet, lagde sinte, korte lyder som tydelig viste at det var ubehagelig. Han stoppet opp, kikket rart på meg og spurte:

" Gjår det allarede vondt??"

"JA! Noe helt forJÆVLIG!!", presterte jeg å presse ut mellom sammenbitte tenner.

"Hm. Jai har jå såvitt bigjint."

Han fortsatte å romstere.

"Do kåmmer till å fåle ett litte stikk."

...Et lite stikk. Et lite stikk? Jeg skrek opp, og med hendene ustrategisk, men passende plassert foran ansiktet, ramset jeg opp hele reportoaret av banneord jeg kan. Jeg tror jeg også tok noen jeg ikke kunne. Assistenten hans kom flygende opp til meg og strøk meg over pannen mens hun manende ba meg puste og slappe av. Hadde jeg ikke følt meg så til de grader handlingslammet som jeg gjorde da, hadde jeg høyst sannsynlig husket av alt av judo og thai-boksing jeg har lært, og knekt av armen hennes og kastet den ut av vinduet. Jeg klarte imidlertid ikke å gjøre noe som helst, så det å puste hørtes ut som en god idé.
Det hjalp ikke det grann. Tårene begynte å trille.

"Nå skall jai setta inn spiralen. Det kann gjåre litt vondt."

Ny runde med banneord og mer grining.

"Sånn! Fardig!"

Med skjelvende ben og likblekt ansikt (jeg er SIKKER på at jeg var likblek!), kavet jeg meg opp av torturinstallasjonen og gikk i skammekroken for å kle på meg.

"Spiss masse smertestillende og ta det med ro till i morra.", hørte jeg utenfor gardina som såvidt dekket rompa mi.

På veien ut smilte jeg et falskt, langt mindre høflig smil og lusket meg til venterommet der sjåføren min ventet. Hjemturen besto av to ting. Kramper og kvalme som kom i bølger. Det har ennå ikke gitt seg, og jeg regner med at jeg er ute av spill et par dager til.

Kanskje tidligere om visse mannfolk som absolutt må utdanne seg til gynekologer, hadde skjønt at jenter og kvinner foretrekker mildere behandling enn det bankekjøtt gjør.

Eagle out.

Den altomfattende katastrofen

Jeg har stresset med julegaver de siste ukene. Virkelig presset meg selv. Alle gavene er hjemmelaget i år, og slikt tar tid. Fristen for å sende julegavene er 16. desember, og jeg har brukt hele dagen på å bli ferdig, så gavene er klare til å bli sendt i morgen. Jeg har distansert meg fra alt annet, fordi jeg måtte rekke å bli ferdig.

Jeg var midt i klippingen og limingen, da virkeligheten innhentet meg. Jeg brøt sammen i krampegråt, og klarte ikke å stoppe hulkingen. Jeg tenkte på alle de rammede - og alle de pårørte. Hverdagen deres. Alle utfordringene. Marerittene og håpløsheten. Det er ikke bare å ta seg selv i nakken og gå på skolen; gå på jobb; når du vet hva som venter deg når du kommer hjem. Det er ikke bare å smile når tårene presser på.

Dette har gått for langt. Vi skal ikke måtte sitte her og gjennomgå alt dette vonde. Vi savner. Lengter. Drømmer. Håper. Nå må regjeringen VÅKNE og gjøre noe for folket sitt! Forventer de virkelig at vi skal feire julen som vi pleide? Det er SYKT at vi må henvende oss til utlandet for å komme gjennom dette!

Jeg sitter her og rister på hodet. Tørker tårene som ikke vil slutte å trille nedover kinnene. Berlinerkransene kommer ikke til å smake det samme i år. Det blir ingen meierismørstekte grønnsaker til steika på julaften. Vi må passe på å gi hverandre den støtten vi så sårt trenger. Jeg kan nemlig ikke fatte at mitt vakre folk; i dette vakre landet, ikke har det smøret de trenger. Hvorfor oss? Jeg kan ikke svare på det. Men mine tanker er hos alle dere som trenger det. Løsningene sirkler rundt hodet mitt, men det er desverre ikke noe jeg kan gjøre med. Dette skulle de hatt en beredskapsplan for. Bedre føre var, sier jeg bare. Nå har vi i det minste levd og lært, så det burde ikke skje til neste år.

Gud være med dere.

...Kom tilbake... </3

HCHF - HFE!

High Carb, High Fat - High Friggin' Everything! I eat it all!

(Kilde: patrikleanderson.blogg.se)

...Flere der ute som ikke ser behovet for å sverge til alt de lærde strides om? Altså, har du noen, og da mener jeg mange(!), kilo ekstra, så kan det være greit å roe ned på potetgullkverna en liten stund, men ellers ser jeg ikke helt poenget. Jeg ser så mange vakre mennesker, perfekte som de er, stresse rundt med lavkalorisnackbarer i den ene hånda, Voss-vann til 250.000,- i den andre og Pradavesken full av druer og spisemodne avokadoer. De er som Duracellkaniner på de evige tredemøller som aldri stanser, i håp om å bli sunne en vakker dag. Og det er akkurat DER mener jeg hovedproblemet ligger!

Du trenger ikke spise gress og rawfood og uristede, usaltede, ubehandlede peanøtter og tørkede yogibær eller hva det nå heter, for å være sunn. Jeg vil tippe at denne dietten vil sende første og beste kvinnfolk inn på Åsgård når Tante Rød melder sin ankomst. Sjokoladesuget for jenter flest i den perioden er like beregnelig og forventet som regntiden er i Brasil. Det kommer uansett om du vil eller ikke og det nytter ikke kjempe i mot, for det er ingenting du egentlig kan gjøre med det. Hopp i bilen, kjør til nærmeste kiosk eller Rema 1000, kjøp en 200 grams plate med Melkesjokolade, en pose Sour Cream and Onion potetgull og en god halvannenliter med go', gammaldags Coca Cola. Parker bilen i sofaen foran favorittchick-flick-filmen din og syt over hvor vondt det gjør i eggstokker og livmor. Fordi det er bare den ene uka.

Denne karen er sikkert på vei hjem med denne fancy sofabilen til kjæresten sin som har mensen. 

Hvis ikke, er det bare veldig, veldig trist og rart. 

(Kilde: funbull.com)

Resten av måneden kan du spise brød, pasta, couscous, rundstykker eller ciabatta eller hva du enn foretrekker, kos deg med smør og saus og ost og pålegg og alt annet snadder, SÅ LENGE DU KOMMER DEG OPP AV SOFAEN IGJEN. Én ting til: du kan nemlig spise akkurat hva du vil, så lenge det er med moderasjon. Og for all del, sleng gjerne på frukt og grønt og gress og yogibær, men ikke tving deg selv til å slutte med det du syns er godt. Du kommer ikke til å like å være sunn hvis du nekter deg selv litt kos en gang i blant. Og hva er egentlig vitsen med å være sunn da?

Sexy Mother Pucker

Er noe jeg har veldig lyst på.

De som har sett "Hvordan se bra ut naken" med Gok, har kanskje fått med seg at de tester en hel haug produkter i hvert program. 100 jenter deles i fire grupper. Hver gruppe får tildelt hver sin variant av et produkt. De tester alt fra selvbruning og hårkurer, til lipglosser og celulittkremer. Jeg har en lei tendens til å skrive ned alle testvinnerne. Én av disse var da Sexy Mother Pucker. Og jeg vil ha sånn! Får aldri somla meg til å kjøpe når jeg HAR penger, og husker alltid på det når jeg er blakk. Det gjelder forsåvidt også alt annet jeg har lyst på.

 (Kilde: Wedding Come True)

Her er et annet produkt fra Soap & Glory som jeg ønsker meg. Skrubbesak som er valgt av folket. Vil haaaa! Hvis noen føler for å kjøpe det til meg, blir jeg ikke bare glad, men da kan jeg også blogge om hvordan produktet var!

Ellers har jeg veldig lyst på denne. Håper den kommer i hus om ikke lenge, så jeg kan sette i gang med syinga så fort som mulig. Jeg vil sy, for pokker.

Slik vil jeg også ha. Så kan jeg male ubegrenset!

Det er generelt mye jeg har lyst på, og har mange planer om hvordan jeg skal få råd til det. Men i første omgang kan jeg prøve å få kjøpt meg en Sexy Mother Pucker.

De daglige gjøremål

Suger.

Jeg er en person som er veldig glad i å ha det ryddig og rent rundt meg, men er desverre samtidig en person som hater å rydde og vaske. Det er helt greit hvis det bare er litt småpjusk her og der, men når man er mye alene med en liten baby, tre hunder og en katt som røyter to kattunger per dag, så er det ikke like enkelt. Mannen i huset har vært på elgjakt i nærmere 100 år, og er nå på kurs i Ski, så det har blitt mye ansvar på meg. Og selvom jeg visste det, så er det FORTSATT kjipt. Jeg kan ikke planlegge stort, alt avhenger av ungen.

"Jeg har det også slik eller og du ser ikke meg klage!", "Du har valgt det selv!" eller "Slutt å klag!" kommer sikkert noen av dere til å tenke eller si, men det er et herlig privilegie jeg har og jeg skal benytte meg av det så mye jeg vil hvis jeg føler det hjelper. Jeg må få lov til å uttrykke misnøye. Hva som er så forferdelig med å si at man er sliten eller ikke liker å gjøre visse ting, har jeg ennå ikke forstått. Det er vel fortsatt tabu å være sliten eller lei. Og uhørt at man skal innrømme det OFFENTLIG. Oooooh!

(Kilde: Coolchaser)

Vel! Ikke pokker om jeg skal ta hensyn til andre hvis det ikke utgjør noen skade for dem. Det er harmløst, uansett om jeg skriver det her eller på FB, hvisker det til venner eller roper det ut fra en fjelltopp.

Skulle jeg derimot kritisere noen ved navn eller beskrivelse av utseende, spesifisere hva det gjelder så personen(e) blir gjenkjent, DA er det lov å si til meg at jeg må ta meg sammen. Men so far, so good. Det gir meg ingenting, så det lar jeg være.

Uansett hvor nitrist det er å måtte ta i et kjempetak hjemme, så må det gjøres en gang i blant. Nå er alt skittentøy sortert, to klesvasker brettet og én satt på. Oppvasken har jeg tilgode å ta ut av maskinen, og sette inn ny. Stua må ryddes og støvesuges, samme med kjøkkenet.

Sånn blir det raskt hvis du velger å ikke gjøre noe hjemme. (Kilde: izismile)

Alt dette hadde vært sååå mye enklere hvis min kjære hadde vært hjemme. Gleder meg til han kommer i morgen. Jeg skal få gjort så mye som mulig for å være hyggelig, men legger IKKE skjul på at jeg gjerne deler litt med han. Fysj og skam, hvordan kan jeg siii noe slikt? Vel. Det er enkelt. Vi er to i forholdet og bør være to om alt som inngår i det. Enkelt og greit.

Værsågod, ballen er din: Kritiser!